Sydde bunaden sammen med tanntråd
Bunadsskjorten har hun ikke funnet, og hun har en del tidspunkter å holde styr på i morgen, men lederen for 17. mai-komitéen er klar for den store dagen i morgen. Mantraet er: Det ordner seg.
-Alt løser seg på et eller annet vis, sier Nina Westerlund Lie. I år igjen skal hun være med fra det hele starter i morgen klokken 6 med bekransning og morgenprosesjon og avslutter dagen i 22-tiden på kvelden.
Hun er selv mor, og innrømmer at det nok har vært noen tilfeller med armene rett til værs der de hysterisk har kommet seg ut gjennom dørene for å nå barnetoget.
-Jeg har en datter som stadig minner meg på den dagen jeg sydde hennes sammen med tanntråd i mangel av vanlig sytråd. Det var sånn at ungen pustet ikke på to og en halv time, tror jeg. Og hun gikk, og kunne ikke annet enn å gå beint, sier hun.
Etter at hun ble en del av komitéen har det ikke vært mye tid til å få med seg så mye av barnetoget, men det var helt klart et høydepunkt da hun var barn.
-Det viktigste på 17. mai var helt klart barnetoget, det å gå i tog. Jeg gikk på Gard skole, og forberedelsene var også veldig viktige. Da gikk Gard skole, med Gard skolekorps i front, rundt Skåreheimen. Det var en høytid for meg. Jeg husker det, jeg tok det så sykt på alvor. Når de stod og vinket i vinduer og balkonger, jeg syntes det var helt enestående. Jeg tror vi drar det med oss. Er du hooket, drar du den følelsen med deg resten av livet, tror jeg, sier Westerlund Lie.
Da hun var liten var de tre søstre i hus som skulle gjøres klare for den store dagen. Moren sydde små foldeskjørt og bunader hadde de. -Jeg var jo eldst, så jeg husker veldig tydelig knestrømpene, nytt undertøy, det lå klart kvelden før. Det husker jeg veldig godt, sier hun.
